Hvor forsvinner strømmen?
Særlig én type forbruk påvirker strømregningen
Det bør ikke være overraskende at oppvarmingen drar mye strøm og som derfor koster mest penger. Hafslund har laget en oversikt der de legger til grunn at en familie på fire personer i en bolig på 120 kvadratmeter bruker elektrisk oppvarming i gjennomsnitt 84 timer i uken i året, tilsvarende et forbruk på ca. 14 500 kWh årlig. Det tilsvarer snaut 13 000 i årlige kostnader med total strømutgift på 90 øre per kWh. Total strømutgift inkluderer strømpris, offentlige avgifter og nettleie.
Her vil det selvsagt være variasjoner fra bolig til bolig. Som et utgangspunkt kan vi si at følgende andel av totalregningen for strøm går til oppvarming fordelt på ulike typer boliger:
- Normal bolig: 55 prosent
- Moderne bolig: 40 prosent
- Gammel bolig: 70 prosent
Har du et gammelt hus kan det altså være mye å hente på å etterisolere og bytte vinduer.
Samme familie bruker 3200 kroner til oppvarming av vann, så det er kanskje ikke så dyrt å varme opp vann som du trodde. Her kan det også være store variasjoner fra familie til familie. Mange og lange og dusjer gir selvsagt høyere kostnader.
Belysning er nummer tre på listen, med et årlig forbruk på 2500 kWh årlig, tilsvarende en årlig kostnad på 2250 kroner. Vil du kutte kostnader er det smart å bytte til LED-lys dersom du i dag har halogenpærer. De bruker mindre energi, utvikler mindre varme og har lenger levetid enn halogen.
For utstyr som kjøleskap, tørketrommel, vaskemaskin, oppvaskmaskin, fryseboks og komfyr vil kostnadene typisk ligge godt under tusenlappen for hvert apparat årlig. Det er dermed ikke så mye å spare, blant annet fordi det ofte ikke er så lett å gjøre noe med bruken av utstyret. Kjøleskap og fryser må stå på hele tiden, klærne må vaskes og maten må lages. Neste gang du skal kjøpe nytt bør du imidlertid velge produkter med god energimerking for å redusere mengden energi som går til drift av dem.
