Du kan ikke bråke som du vil på søndager og andre helligdager – både hjemme og på hytta. Vi har nemlig en lov om dette. Sure naboer kan kjefte på deg eller klage til politiet, om de er lei. Politiet håndhever loven, og kan gi deg både advarsel og bot hvis du blir tatt på fersken.
De lite populære klassikerne, som har forstyrret alt for mange kaffeslabberas med vafler ute på norske terrasser, er snekring, gressklipping og felling av trær.
Helligdagsfred
I loven om helligdager og helligdagsfred (§ 3.), står det at det skal være helligdagsfred fra klokken 00 til klokken 24 samt påske-, pinse- og julaften etter klokken 16 skal det være helligdagsfred som ingen noe sted må forstyrre med utilbørlig larm.
Ved kirke eller gudstjenestested er det mens helligdagsfreden varer ikke tillatt å forstyrre gudstjenesten med unødig larm eller arbeid eller annen forstyrrende virksomhet.
Larm = vedvarende, ubehagelig lyd, bråk eller støy.
Lovens formål (§ 1.)
For å verne om det gudstjenestelige liv og den alminnelige fred på helligdager og for å gi høytiden ro og verdighet, skal det være helligdagsfred i samsvar med reglene i denne lov.
Helligdagene
- alle søndager
- nyttårsdag (1. januar)
- skjærtorsdag
- langfredag
- første påskedag
- andre påskedag
- Kristi himmelfartsdag
- første pinsedag
- andre pinsedag
- første juledag (25. desember)
- andre juledag (26. desember)
1. og 17. mai
1. mai (arbeidernes internasjonale kampdag) og 17. mai (nasjonaldagen) er høgtidsdager og skal være jamstelt med søndager, men ikke når det gjelder føresegner om kirkelige handlinger eller helligdagsfreden, ifølge loven om 1 og 17 mai som høgtidsdager (§ 1.).
Les også: Flaggreglene i Norge
Bruk i tillegg sunn fornuft
I noen borrettslag og leilighetskomplekser finnes egne regler for oppussing på søndager og andre helligdager, men det går an å ta hensyn til naboene allikevel.
Vær en hensynsfull nabo på helligdagene, og du blir mer populær rundt der du bor. Plutselig trenger du å låne en kopp med sukker …