Har du kontroll på overvannet?
Har du kontroll på overvannet?
Nye regler stiller strengene krav til håndtering av overvann på egen tomt
Nye regler stiller strengene krav til håndtering av overvann på egen tomt
Overvannshåndtering blir stadig viktigere. Det vil si håndtering av det vannet som ikke trekker ned i grunnen eller tar veien ned i kummer og andre løsninger som er laget for å lede vannet bort. Det fører nemlig til store skader hvert eneste år, for vannet finner alltids en vei det kan renne. Eksempelvis inn i kjellere og førsteetasjer eller ut på trafikkerte veier. I tillegg kan det føre til føre til ras, skred og flom som kan være svært ødeleggende. Dette koster samfunnet svært store summer hvert eneste år.
De totale kostnadene for skader som følge av overvann ligger et sted mellom 1,6 og 3,6 milliarder kroner per år. Det er mye penger, men enda større utgifter ligger og venter i fremtiden. Overvannsutvalget har anslått at de forventede skadekostnadene som følge av overvann vil dobles de neste 40 årene dersom det ikke settes i verk forebyggende tiltak.
Grunnen til at overvannshåndtering har blitt så viktig, klarer du sikkert å gjette. Det handler selvsagt om klimaendringer, som fører med seg økende nedbørsmengder, mer styrtregn, samt hyppigere og større regnflommer. Fortetting og sentralisering gir også et viktig bidrag til at temaet blir løftet høyt på agendaen.
Overvann skal håndteres med en treleddet strategi
01.01.24 trådte nye regler i teknisk forskrift og byggesaksforskriften i kraft. Noe av det viktigste å merke seg er at endringene lovfester en treleddet strategi for håndtering av overvann. Det innebærer at overvannet skal infiltreres, fordrøyes og avledes på en sikker måte. Dette skal skje lokalt, altså på egen tomt. Dette for å unngå at overvannet belaster den kommunale infrastrukturen, som ikke er laget for å håndtere overvannet fra alle eiendommene i kommunen.
Infiltrasjon og fordrøyning er de viktigste av de tre leddene. Infiltrasjon vil si at vannet skal trekke ned i grunnen rundt boligen, for eksempel gjennom plen eller grus. Dette vil begrense avrenning fra eiendommen.
Overvann som ikke lar seg infiltrere, bør fordrøyes. Det vil si at det føres til en oppsamler, som deretter slipper ut litt og litt av vannet. På den måten blir avrenningen begrenset og mer kontrollert. Fordrøyning kan eksempelvis skje med regnvannskassetter, men det finnes også andre løsninger.
Er det så mye vann at det blir for mye for både infiltrasjon og fordrøyning, skal det avledes på en sikker måte. Det betyr at vannet skal føres til et trygt sted som er tilrettelagt for å tåle periodevise oversvømmelser. For eksempel et vassdrag, sjø eller via en planlagt flomvei.
Ikke konkrete krav til løsning, men til dimensjonering
De nye reglene stiller ikke konkrete krav til hvordan infiltrering, fordrøyning og avledning skal gjøres. Her er det altså fleksibilitet til å lage løsninger tilpasset lokale forhold. Det stilles imidlertid krav til hvor mye vann som må kunne håndteres, og det er ikke småtteri.
For å tåle fremtidige klimaendringer og være tilstrekkelig robuste, skal overvannshåndteringen dimensjoneres for den kraftigste nedbøren som kan forventes i løpet av 100 år. På fagspråket kalles dette for klimajustert 100-års gjentaksintervall.
De nye reglene vil i hovedsak gjelde for nye byggetiltak, men det er verdt å merke seg at kommunene også har anledning til å pålegge utbedringer på eksisterende eiendommer som er bygget etter eldre regelverk. Merk også at kommunene kan stille litt annerledes krav i sine arealplaner. Er det tilfelle i din kommune, er det disse kravene som gjelder.
