115
Foto: Shutterstock

Slik reduserer du strømregningen permanent

Høyere strømpriser blir den nye normalen og da kan det være smart å gjøre tiltak som gir langvarig effekt

Av ByggeBolig

Erik Hornnes

ByggeBolig

9. november 2021
Av ByggeBolig

Erik Hornnes

ByggeBolig

9. november 2021
Foto: Shutterstock
Foto: Shutterstock
https://cdnboligkanalen.azureedge.net/20211109081842763.jpg?maxwidth=2000 https://cdnboligkanalen.azureedge.net/20211109081842763.jpg?maxwidth=900
Foto: Shutterstock
Foto: Shutterstock
0

Høsten 2021 har vært preget av svært høye strømpriser i Sør-Norge, og du trenger ikke lete lenge for å finne gode tips til hvordan du kan spare strøm.

Som regel handler denne typen tips om enklere tiltak som å redusere temperaturen med et par grader, vurdere hvor du faktisk trenger varme eller å ta kortere dusjer. Det er selvsagt svært gode tips, men er samtidig forholdsvis kortsiktig. Vil du gjøre tiltak som gir en varig reduksjon i strømkostnadene bør du også vurdere å iverksette andre tiltak.

For selv om strømprisene trolig kommer til å falle en god del fra dagens nivå, må vi belage oss på høyere priser enn vi er vant til. Frem mot 2040 forventer NVE at prisene i snitt vil ligge på mellom 38 og 42 øre kilowattimen, utenom nettleie og avgifter. De siste 20 årene har prisene som regel ligget under 30 øre kilowattimen. I likhet med i dag kommer Sør-Norge til å ha de høyeste prisene.

Etterisolering gir varig effekt

Et eksempel på et tiltak som gir en varig effekt på strømregningene dine, er å etterisolere. Ved å øke isolasjonstykkelsen i ytterveggene fra 10 til 25 cm over et areal på 100 kvadratmeter, kan du redusere det årlige strømforbruket med snaut 4000 kWh. Vi anbefaler alltid å etterisolere ytterveggene fra utsiden. Gjør du jobben fra innsiden vil veggen bli kaldere, og det kan det oppstå kondens som ikke luftes ut. Da risikerer du fukt-/ råteskader over tid.

Det er likevel ikke slik at innvendig etterisolering er helt uaktuelt, men den innvendige isolasjonstykkelsen skal ikke overstige ¼ av den totale isolasjonstykkelsen i veggen.

Et annet tiltak som alltid bør vurderes er etterisolering av bjelkelaget mot kalde loft. Går du fra 10 til 30 cm isolasjon i bjelkelaget mot et kaldt loft i en typisk enebolig på rundt 100 kvadratmeter, kan du spare ca. 3000 kWh årlig. Dersom loftet ikke er isolert i det hele tatt, eller kun har noen centimeter sagmugg som isolasjon, sparer du selvsagt enda mer.

Det er viktig å huske på at loftet blir kaldere når bjelkelaget etterisoleres. Derfor er det som regel behov for å etablere mer lufting slik at fuktighet kan luftes ut. Det er også viktig at bjelkelaget mot underetasjen er tett.

Ny vinduer bør alltid vurderes

Et annet tiltak du bør vurdere, er å bytte ut gamle vinduer med nye vinduer som har 3-lagsglass. Dersom du har vinduer fra rundt årtusenskiftet i dag, har de trolig en U-verdi på rundt 1,6. Moderne vinduer med 3-lagsglass har typisk en U-verdi på i rundt 1,0, men kan fås helt ned i 0,7. Bytter du til vinduer med U-verdi på 1,0 vil du kunne spare snaut 1400 kWh per år, eller ca. 41 000 kWh over en levetid på 30 år.

Har du enda eldre vinduer enn dette vil utskifting selvsagt bli enda mer gunstig. Vinduer fra 60 – 80-tallet har for eksempel en typisk U-verdi på rundt 2,5. Det betyr at du kan spare rundt 3500 kWh per år eller drøyt 100 000 kWh over 30 års levetid ved å bytte til 3-lagsglass med 1,0 i U-verdi.

Begge regnestykkene tar utgangspunkt i at det byttes vinduer på en bolig med 25 kvadratmeter vindusareal. Større eller mindre vindusareal enn dette vil påvirke de forventede besparelsene.

Tenk langsiktig

Fellesnevneren for tiltakene vi nevner i denne artikkelen er at de krever en del arbeid og betyr at du må investere en god sum penger. Samtidig er det viktig å legge et langsiktig perspektiv til grunn og å huske på at dette er tiltak som både gir umiddelbar og langvarig effekt på fyringskostnader og komfort.

Det er dessuten verdt å tenke over at klimaet ser ut til å bli mer ekstremt. I fremtiden forventer vi både perioder med ekstrem varme sommerstid og mer ekstrem kulde vinterstid. Et godt isolert bygg vil i større grad være forskånet for variasjonene i temperatur enn et dårligere isolert bygg. Om vinteren kreves det mindre energi og fyring for å holde god komforttemperatur inne og om sommeren vil isolasjonen bidra til å holde varmen ute.

3941
Falseb-0
https://cdnboligkanalen.azureedge.net/20170809202456865.jpg #FFFFFF
Les også