Tenk hvor mye energi som går rett i avløpet!

Befolkningen i Norge er storforbrukere av vann og mye av det går rett ut i avløpet uten at det strengt tatt gjør særlig nytte for seg. Det fører ikke bare til en høyere vannregning for de av oss som har en vannmåler, men det er i stor grad bortkastet energi. Ser vi på dusjen, har vannet som kommer ut av dusjhodet typisk en temperatur på 38–40 °C, mens vannet som renner ned i sluket etter det har truffet kroppen din typisk har en temperatur på 35–37 °C. Det vil si at rundt 90 % av energien som ble brukt på å varme opp vannet egentlig er bortkastet, bortsett fra at det ga deg en behagelig dusj.

Tenker du litt på det, er det faktisk betydelige energimengder å gjenvinne her. Og det finnes løsninger som gjør det mulig. Prinsippet er noe av det samme som for balansert ventilasjon med varmegjenvinning, der den varme luften som blåses ut brukes til å varme opp den friske luften som kommer inn. Varmen fra gråvannet som skylles ut brukes rett og slett til å varme opp tappevannet før det går inn i varmvannsberederen. Dermed får vannet en høyere temperatur og du bruker mindre energi på å varme det opp til den temperaturen berederen er innstilt på. I en typisk norsk enebolig vil energigjenvinning fra gråvann kunne føre til en energibesparelse på nærmere 2000 kWh. 

For å kunne gjenvinne varmen fra gråvannet er du som regel avhengig av separate avløp for gråvann og sortvann (toalett), i alle fall om man vil ha energigjenvinning av alt gråvann. Dermed er ikke dette tiltaket noe du gjør helt uten videre, men bør vurderes i forbindelse med rehabilitering eller nybygg. Det er særlig gråvann fra dusj og bad som har størst potensial for energiutnyttelse, deretter vann fra vaskemaskin og oppvaskmaskin. Det finnes flere løsninger, alternativer og systemer for varmegjennvining av gråvann. Det er derfor viktig å definere egne behov og undersøke hvilke løsninger som passer best, både praktisk og økonomisk.