Treverk – et klimavennlig og fleksibelt byggemateriale
Treverk – et klimavennlig og fleksibelt byggemateriale
En dreining over til økt bruk av treverk gir svært mange fordeler
En dreining over til økt bruk av treverk gir svært mange fordeler
På midten av 1800-tallet fant en smart fransk gartner ut at det var mulig å armere betong. Det gav helt nye muligheter og betød at forbruket av både betong skjøt i været. I lang tid har det vært helt umulig å forestille seg at vi kan klare oss uten et slikt byggemateriale.
Dette bildet har vært i endring de siste årene, og mye av grunnen er miljø- og klimahensyn. Selv om verden endrer seg og produksjonen av betong blir stadig mer klimavennlig, er det fremdeles energikrevende og innebærer store utslipp av Co2. Faktisk er betong på tredjeplass når det kommer til klimagassutslipp, kun slått av transport og energiproduksjon. Det er særlig produksjonen av sement, som er en vesentlig innsatsfaktor i betong, som bidrar til de store utslippene.
Treverk er klimavennlig, fornybart og kortreist
Derfor har blant annet treverk blitt en reell konkurrent til betong i svært mange prosjekter. Miljømessig er det en fordel at det kreves forholdsvis lite energi å gjøre trær om til byggematerialer, samtidig som det er en fornybar ressurs.
En av de helt enestående egenskapene til treverk er også at det binder opp og lagrer karbon. Det som skjer er at treet tar opp Co2 fra lufta når det vokser, men det er kun karbonet i Co2 som blir lagret. Oksygenet blir nemlig sluppet ut igjen via fotosyntesen. Hvis et tre dør eller råtner vil imidlertid også det lagrede karbonet bli sluppet ut igjen. Hogges derimot treet når det er hogstmodent, forblir karbonet lagret. Vi kan egentlig si at hoggingen bidrar til å forlenge karbonlagringen, og slik sett blir et bygg oppført i treverk på sett og vis et karbonlager.
Et siste poeng når det gjelder miljø er at treverk ofte kortreist og forbundet med mindre utslipp enn mange andre byggevarer når det kommer til transport. I Norge hugger vi dessuten kun en liten andel av den årlige tilveksten, som vil si at tilgangen på disse kortreiste råvarene er svært god.
Lett i vekt, fleksibelt i bruk og raskt å bygge med
I Norge er vi svært vant til å bygge med treverk, men det har ofte vært brukt til småhus og mindre bygg. De siste tiårene har det imidlertid blitt gjort mye arbeid knyttet til bruk av treverk i større bygg, og her er blant annet utviklingen innen limtre og massivtre vesentlige bidragsytere. Signalbygg som Mjøstårnet i Brumunddal og Finansparken i Stavanger er eksempler på hva som nå er mulig å få til ved å bygge i tre.
Bruk av treverk gir dessuten svært mange muligheter, eksempelvis når det gjelder utforming av fasader og planløsninger. Det er ganske enkelt et fleksibelt byggemateriale som innbyr til kreativitet og nytenking. Det er dessuten lett i vekt, og veier faktisk kun en femtedel av armert betong. Det betyr blant annet at fundamentering kan gjøres rimeligere og enklere.
Byggetiden kan også forkortes vesentlig ved å bygge i tre. Det henger blant annet sammen med utviklingen innen elementbygging. På småhus blir det eksempelvis mer og mer vanlig å bygge elementhus, som vil si at det bygges ferdige vegg-, gulv- og takelementer på fabrikk. Deretter kjøres elementene ut på byggeplassen og monteres der. Med elementer er det mulig å få tett hus på omtrent én uke. På større bruk bidrar eksempelvis elementer i massivtre til å sette fart på byggeprosessene. Det er alltid en stor fordel, men kanskje særlig når det kommer til treverk. Jo fortere et bygg blir tett, dess mindre er risikoen for at værforholdene kan skape utfordringer.
Både massivtre-elementer, småhus-elementer, limtre, precut-byggesett og likende leveres dessuten ferdige med hulltaking, utsparringer og liknende. Det bidrar til at jobben på byggeplass blir enda enklere og at det blir mindre svinn/kapp.
