Sjokkluft om vinteren
Sjokkluft om vinteren
Når det er kaldt, bør du lufte raskt og effektivt minst to ganger om dagen for å oppnå god luftkvalitet i boligen.
Når det er kaldt, bør du lufte raskt og effektivt minst to ganger om dagen for å oppnå god luftkvalitet i boligen.
På vinteren er inneluften på sitt verste, fordi vi fyrer i peisen, stenger ventiler og sjelden åpner vinduet og slipper inn frisk luft. Dermed oppstår det mye støv og svevestøv, som ikke er bra å puste inn.
Støv kan blant annet inneholde allergifremkallende muggsoppsporer, mens svevestøv inneholder kjemiske spor fra alt som er rundt oss, blant annet løsemidler, eksos og os fra matlaging. Det virvles opp mer støv inne når det kommer inn mindre frisk luft utenfra, noe som fører til flere hybelkaniner og mer svevestøv.
Luftforurensning kommer i hovedsak innenfra, ikke utenfra, som mange tror. Men dersom du bor ved en trafikkert vei, kan det være lurt å vente med å lufte til etter det verste morgenrushet har gitt seg.
Mange velger vinterstid å ha åpne ventiler og vinduet på gløtt, men man får ikke luftet godt nok på denne på måten – man kan også oppleve at det trekker og aldri blir ordentlig varmt, da kald luft siger inn konstant.
Husk at selv om strømprisene er høye, bør du allikevel lufte for å gjøre det beste for helsa.
Slik sjokklufter du
Sjokkluft i 5–10 minutter minst to ganger om dagen, ved å samtidig åpne flere vinduer på vidt gap, slik at du lager gjennomtrekk. På denne måten får du fjernet overskuddsstøvet og du får mindre vondt i hodet.
Når et hus er oppvarmet, ligger varmen i huset og ikke så mye i selve luften. Dermed trenger du ikke å være redd for at du skal fryse etter sjokkluftingen.
Kondens på vinduene?
Du bør ikke ignorere kondens/dugg på innsiden av vinduene når utetemperaturen er på omkring 0 ℃, da dette er tegn på dårlig inneklima. Du kan oppleve hodepine, manglende konsentrasjonsevne og pusteproblemer, og kondens er heller ikke bra for vinduenes holdbarhet.
Heldigvis skal det vanligvis ikke så mye til for å gjøre noe med kondens-problemet, som du kan lese mer om her.
